|
Abrahams
velsignelse
Det er vanskelig klart å definere ordet ”velsignelse”. Men vi
forstår at det innebærer noe gledelig positivt og godt som vi får
utelukkende av nåde. Det motsatte av velsignelse er ”forbannelse”.
Dette ordet er negativt ladet og innebærer alt som er ondt og
forferdelig. At både velsignelse og forbannelse kan komme fra samme
kilden er ikke lett å forstå men slik er det faktisk. Utgangspunktet
for denne artikkelen er Herrens ord til Abraham i 1. Mos 12:1-3:
- Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt
og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil
gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn
stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som
velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg
skal alle jordens slekter velsignes. 1Mos 12:1-3
Vi befinner oss i tiden for lenge, lenge siden og snakker om 2000 år
før Kristi fødsel. Da finner vi Abraham i storbyen Ur i landet
Kaldea som tilsvarer dagens Irak (Babylon) Avgudsdyrkelsen hadde
gjennomsyret alle mennesker i området og Abraham og hans familie var
også blitt sugd inn i denne malstrøm av fordervet gudsdyrkelse.
-Og Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud:
Fedrene deres, blant dem Tarah, Abrahams og Nakors far, bodde i
gammel tid på den andre siden av elven. De dyrket fremmede guder.(
Jos 24:2)
Men denne slekten var forutbestemt til langt større velsignelse og
kunne ikke bli borte bak glemselens slør. Det menneskelige
styresetts tidsalder var over og en ny holdt på å demre over den
gamle verden. Velsignelsen, gitt til Noas sønn Sem, skulle
oppfylles:
-Han sa også: Lovet være Herren, Sems Gud, Kana'an skal være hans
trell! Gud skal gjøre det vidt for Jafet, Han skal bo i Sems telter,
og Kana'an skal være hans trell! (1.Mos 9:26-27)
En videreføring
Tiden var inne for de store løfter og en videreføring av de første
profetier om en forløser for hele verden (1. Mos 3:15) Gud trengte
et folk og for å virkeliggjøre dette folket trengte han en mann som
Abraham. Derfor åpenbarte han seg for Abram, kalte ham inn et nytt
gudsforhold og ledet ham til et nytt land. I de dagene ble det lagt
et grunnlag for hendelser som skulle vare flere tusen år inn i
fremtiden. Pakten Gud Herren opprettet med Abraham gjaldt ham selv,
folket og landet hans og alle verdens nasjoner (1.Mos 12:1-3)
De største løftene
Løftene Abram fikk var ubetingede løfter og baserte seg kun på det
Gud ville gjøre. Han gjentar hele fem ganger ”jeg vil”. Det var ikke
gitt noe lov på den tiden men heller en opplevelse av nåde og et
gudsforhold basert på tro og lydighet. Skriften sier også at det var
et evangelium som ble forkynt til Abraham og som han trodde og ble
rettferdig for Gud.
-Da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør
hedningene, forkynte den på forhånd dette evangelium for Abraham: I
deg skal alle folk velsignes. (Gal 3:8)
Budskapet var i sin dypeste form et godt budskap om frelseren som
skulle komme, han som er Abrahams ÆTT. Når Abram trodde dette, ble
han rettferdiggjort og det uten en eneste lovgjerning.
Vidtrekkende betydning
Løftene var også profetiske budskap om hendelser som fremdeles lå
langt inn i fremtiden. Det var løfter og profetier om ham selv, om
hans folk og andre folk han skulle bli far til, løfter og profetier
om en ÆTT som skulle komme, om en velsignelse over alle jordens
folk. Alt dette skjedde selvfølgelig ikke på én dag eller på ett år.
Dette var profetier som både var omfattende i tid likesom de også
innehold en rekke dramatiske hendelser som skulle utspilles i løpet
av hele menneskehetens historie.
Velsignelsen og forbannelsen
Den profetiske oppfyllelsen ville avstedkomme forskjellige
reaksjoner gjennom hele hendelsesforløpet. Enkeltmennesker og
folkeslag ville reagere med å velsigne eller også forbanne folket
som skulle frembringe ÆTTEN. Noen ville hate Israel og ønske det
døden. Andre igjen ville velsigne Israel og ønske at det skulle
leve. Felles for begge disse kategoriene var at deres holdninger
ville falle tilbake på dem selv. Den som velsignet Israel ville selv
bli velsignet. Den som forbannet Israel ville selv bli forbannet.
Bak denne alvorlige profetiens ord er Gud, han som ser alt og vet
alt.
Velsignelse over hedningefolkene
Guds velsignelse er i første rekke knyttet til ÆTTEN. Dette er
Kristus. Både Israel og hedningefolkene ville bli presentert for
denne personen vi nå kjenner som Jesus Kristus. Den som tar imot
Jesus blir velsignet med den troende Abraham. Forbannelsen og
fordømmelsen er tatt bort for hvert menneske som er i Kristus Jesus.
Han ble en forbannelse for oss for at vi aldri skulle smake den.
-Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en
forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som
henger på et tre. Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle
komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få
Ånden som det var gitt løfte om. (Gal 3:13-14)
Hvor mye er oppfylt?
Vi vet at Israel ble en virkelighet som et folk i Egypt hvor Herren
førte dem ut med løftet hånd. En regner med at det i alle fall var
om lag 3 mill mennesker som drog ut fra trellelandet. Bibelen sier
at de var 600 000 menn som kunne bære våpen. Med kvinner og barn og
eldre var de blitt et stort folk. Vi kjenner til de 40 årene i
ødemarken hvor Gud sørget for dem samtidig som han herdet dem for de
krigene som ventet dem ved inntakelsen av Kanaans land. Josva ledet
dem inn i landet og de la det under seg. Mye av Guds vilje var gått
i oppfyllelse, men ennå sto mye igjen.
Løftet om ÆTTEN
Den viktigste delen av løftet var profetien om ÆTTEN. Abram hadde
ingen barn for Sarai var ufruktbar og kunne ikke få barn. Likevel
ble det sagt til Abram at han skulle bli far til mange folk. Ja, så
sterkt var Guds vilje om dette at han gav Abram et nytt navn:
Abraham, far til mange folk og det mens han ennå var helt barnløs.
Var dette et problem for løftets oppfyllelse? Ja, for mennesker var
det umulig, men ikke for Gud, for alt er mulig for Gud. Nå ville
Sarai hjelpe til og få løftet oppfylt. Hun gav sin tjenestepike
Hagar til Abram og med henne fikk Abram Ismael. Men en sønn med
Hagar var ikke oppfyllelsen av løftet. Gud måtte gjøre et under og
gjorde det. Da Abram var blitt 100 år og Sarai 90 ble Isak
løftesønnen og arving til alle Abrahams
velsignelser.
ÆTTEN kommer
Menneskesønnen som ble utlovet i Edens hage, han som også er
Abrahams Sønn og Davids Sønn, kom til verden som et under (Jes 9:6).
Derfor var han og er han ikke bare et fullkommet menneske og sann
jøde, men også Guds Sønn. I hans død og oppstandelse ligger
VELSIGNELSEN. Dette mektige ordet som innebærer alt godt et menneske
kan tenke seg. Tilgivelse fra alle synder, rettferdighet for Gud,
helligelse og forløsning. I ham er vi en ny skapning og har evig
samfunn med den Levende Gud. Ja, all nåde for hele livet som dekker
alle våre forhold og behov. Vi er simpelthen nå blitt svar på en del
av profetien om ÆTTEN som skulle velsigne hele verden.
Fremtiden
Men ennå er ikke Guds vilje med verden blitt fullført. Han lover at
alle jordens slekter skal velsignes. Kristus Jesus ble oppfyllelsen
av løftet til Abraham, men hans verk er ennå ikke ferdig. Det kommer
en dag da denne Kristus skal komme tilbake og all forbannelse og
alle som forbanner vil bli fjernet fra jordens overflate. Da vil
Herrens velsignelse bre seg over folkeslagene og hans kunnskap fylle
jorden som havet dekker havets bunn. Alle folkeslagene skal bli ham
lydig og få rene lepper som priser Jesus.
Dette er ikke et eventyr, skjønt det er så fantastisk at det kan
synes å være det. Nei, det er sannhetens ord i evangeliet. Peter
sier:
-For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi
kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi
hadde vært øyenvitner til hans storhet. For han fikk ære og
herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller
høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag
i. (2Pet 1:16-17)
Hva med forbannelsen?
Vi skal ikke bruke lang tid på å skrive om forbannelsen. Det er ikke
noe hyggelig tema. En må ikke tro at forbannelsen bare dreier seg om
nedgangstider for dem som forbanner Israel, eller om vonde tider med
hunger og pest eller negative politiske omskiftninger. Dypest sett
er forbannelsen til sist forbundet med fortapelse. Den som forkaster
Israel forkaster i realiteten også ÆTTEN som så klart kommer ut fra
Israel og i endens tid vender tilbake til henne. Den antisemittiske
ånd er også antikristens ånd som allerede nå er i verden. Det er
sørgelig å se hvordan mennesker over hele verden la seg gripe av
denne løgnens makt og pådrar seg forbannelsen.
Vi for vår del, vil velsigne Israel!
Torolf Karlsen
toppen
Sannheter
om den store trengsel
Begrepet ”den store trengsel” er kjent for de fleste seriøse
bibellesere. Likevel er det en god del forvirring med hensyn til hva
dette er. Nettopp fordi den denne tiden på særlig måte er forbundet
med Israel, vil det kunne være nyttig å se litt på hva begrepet
innebærer. Denne trengselstiden er nevnt både i GT og NT.
Her er bibelversene:
- På den tid skal Mikael stå fram, den store fyrsten som verner
om ditt folks barn. Det skal komme en trengselstid som det ikke har
vært fra den dag noe folkeslag ble til og til den tid. Men på den
tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i
boken. (Dan 12:1)
- For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært
fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli! (Matt
24:21)
- Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd
i de lange hvite kjortler – hvem er de? Og hvor er de kommet fra?
Jeg sa til ham: Herre, du vet det! Og han sa til meg: Dette er de
som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler
og gjort dem hvite i Lammets blod. (Åp 7:13-14)
EN SVÆRT ALVORLIG PERIODE
Bibelen forteller om en periode i menneskehetens historie som vil
være vanskeligere enn alle andre tunge perioder i verdenshistorien.
Det er absolutt den STORE trengsel fordi det blir den største av dem
alle. Nå har det sannelig vært mange og store prøvelser for
menneskeheten opp gjennom historien. Tider med krig og hungersnød,
tider med pest og død og tider med naturkatastrofer hvor tusener av
mennesker har gått til grunne. Likevel, ingen av disse har vært DEN
STORE trengselen. Den er fremdeles fremtidig.
MENNESKEHETEN SISTE STORE PRØVELSE
Det vil også være den SISTE trengsel i rekken av mange mindre og
større trengselstider, og etter at den er over vil det ikke komme
flere slike. Det er vanskelig for oss som lever i dag å forestille
oss at denne trengselstiden blir den siste av dem alle. På en måte
gir det en viss trøst når man også forstår at Guds ord fører
menneskehetens historie videre til tiden ETTER denne perioden. For
Bibelen forteller oss at når denne prøvelsens tid er over, vil Guds
rike komme til syne og Jesus Kristus tar makten over jorden.
DETTE ER EN TRENGSEL FOR ISRAEL
I Daniels bok rettes profetiene spesielt mot hans folk, jødene, og
hans hellige stad Jerusalem. Andre folk, konger og riker er kun til
stede i boken i den grad de står i relasjon til Israel. Daniel
mottok mange syner, drømmer og klare åpenbaringer om sitt folk. I
avslutningen av boken leser vi om en trengselstid som skal komme
over hans folk i de siste dager (Dan:12:1). Denne tiden ble også
sett av profeten Jeremias. Han taler om en trengselstid for Jakob.
-Spør og se etter om en mann føder! Hvorfor ser jeg hver mann med
hendene på sine hofter, lik en fødende kvinne? Og hvorfor er alle
ansikter blitt så bleke? Ve! Stor er den dagen, det er ingen som
den. En trengselstid er det for Jakob. Men han skal bli frelst fra
den. (Jer 30:6-7)
Når Israel i endens tid går inn i ”Herrens dag”, vil dette bety en
nødstid i særlig grad for Israel. Dette er en tid med vrede og
angst, en tid med omveltning og ødeleggelse, en dag med mørke og
natt.
-Nær er Herrens dag, den store. Den er nær og kommer med stor
hast. Hør! Det er Herrens dag! Full av angst skriker da kjempen. En
vredens dag er den dagen, en dag med nød og trengsel, en dag med
omveltning og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med
skyer og skodde, (Sef 1:14-15)
I løpet av denne tiden vil Israel gå inn i en periode med
selvransakelse som aldri før, en tid med ydmykelse og renselse
synder og en ny forståelse av Guds tilstedeværelse i nasjonens liv
slik som profeten Malaki skriver:
-Han skal sitte og smelte og rense sølvet. Han skal rense Levis
barn, lutre dem som sølv og gull. Og de skal bære fram for Herren
offergaver i rettferdighet. (Mal 3:3)
KOMMER OVER ALLE FOLKESLAG
Men det er ikke bare Israel som vil oppleve denne trengselstiden.
Alle folkeslag blir berørt, ja ikke bare det, de vil fysisk, psykisk
og åndelig oppleve dens kraft.
Dette kan vi lese rett ut fra Bibelen og Jesu egne ord i både
Matteus og i Johannes åpenbaring.
- For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært
fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli! Og
dersom ikke de dager ble forkortet, da ville intet kjød bli frelst!
Men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet. (Matt
24:21-22)
- Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg fri deg
ut fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å
prøve dem som bor på jorden. Jeg kommer snart! Hold fast på det du
har, for at ingen skal ta din krone. (Åp 3:10-11)
Studerer vi disse ordene, finner vi at Jesu perspektiv er stort. Han
bekrefter Daniels syn om en trengselstid mot endens tid. Men ikke
bare det. Han utvider begrepet og sier at denne trengsel også vil
bli den siste og forteller oss at Gud har full kontroll over denne
tiden og dens varighet. I de foregående versene (15-20) ser vi igjen
sammenhengen mellom denne enormt vanskelige perioden og det jødiske
folket. Ikke bare jødene, men også hele verden går inn i denne tiden
med store og avgjørende endringer for hele verden, for nasjonene og
deres politiske styringssett. Den vil endelig vise at verdens
styringsmodeller har spilt fallitt fordi de totalt har utelukket
Gud. Det vil bety slutten for alle falske religioner fordi de ikke
har Kristus som eneste frelser og Herre. Trengselstiden vil fungere
som en enorm katalysator for Guds rikes komme. Den virker som veer
for den gravide kvinne. Noe helt nytt skal fødes frem, en periode
med fred i 1000 år for hele verden.
TRENGSELSTIDEN VARIGHETEN ER
FASTSATT
Det forunderlige er at den store trengsels lengde er fastsatt av
Gud. Det har ikke vært tilfelle med andre perioder av nød for
menneskeheten. Slike nødstiders varighet har vært avhengig av
naturkreftene eller av seier eller nederlag i krig, osv. Tiden for
den siste og største av alle trengsler er fastsatt av Gud.
Det er tydelig at hadde man overlatt til menneskene eller til
naturkreftene å bestemme lengden av denne tiden, ville den ha
fortsatt til menneskeheten var fullstendig utslettet fra jordens
overflate.
For det første vet vi hvor lenge denne spesielle perioden vil vare.
Vi vet det fordi Guds ord forteller oss det.
- Og jeg hørte hva mannen sa, han som var kledd i hvite linklær
og sto over elvens vann. Han løftet sin høyre hånd og sin venstre
hånd opp mot himmelen og sverget ved ham som lever i evighet: Én tid
og tider og en halv tid. Og når det hellige folks makt er
fullstendig knust, skal alle disse tingene fullendes. (Dan 12:7)
- Men forgården utenfor templet, la den være, og mål den ikke. For
den er gitt til hedningefolkene, og de skal tråkke ned den hellige
by i førtito måneder. (Åp 11:2)
- Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun hadde et sted som er
gjort i stand for henne av Gud, for at de der skal sørge for henne i
ett tusen to hundre og seksti dager. (Åp 12:6)
Vi merker oss uttrykkene, ”én tid og tider og en halv tid” (1 tid =
1 år). Videre uttrykket ”42 måneder” (en profetisk måned er 30
dager), og videre ”ett tusen to hundre og seksti dager”. Dette er
simpelthen 3 ½ år og er den siste halvdelen av Daniels 70. årsuke
(Dan. 9:24)
Det forunderlige er at Jesus knytter denne perioden til ”de
utvalgte” og sier at for deres skyld skal de dager bli forkortet.
Hvem er så disse utvalgte? Det er uten tvil de jøder som skal bli
frelst i trengselstiden og som på forhånd er kjent av Gud. Dette i
henhold til (Dan. 12:1-2)
- På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som verner
om ditt folks barn. Det skal komme en trengselstid som det ikke har
vært fra den dagen noe folkeslag ble til og til den tiden. Men på
den tiden skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet
i boken. (Dan 12:1)
Dette er de utvalgte i Jakobs trengsel og for hvis skyld Gud Herren
forkorter trengselens dager så den kun blir 3 ½ år. Hvis ikke Gud
hadde forkortet tiden til 3 ½ år, ville menneskeheten gått til
grunne. Som Jesus sier det
- Og dersom ikke de dagene ble forkortet, da ville ikke noe kjød
bli frelst! Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet.
Matt 24:22
Det er igjen forunderlig å tenke på at det er den utvalgte rest av
frelste jøder som redder verden fra undergangen.
ENGELEN MIKAEL ÅPENBARER SEG
Ved begynnelsen av den store trengsel vil erkeengelen Mikael
åpenbare seg for å verne om Israel som på en særlig måte blir utsatt
for djevelens angrep.
- På den tid skal Mikael stå fram, den store fyrsten som verner
om ditt folks barn. Det skal komme en trengselstid som det ikke har
vært fra den dag noe folkeslag ble til og til den tid. Men på den
tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i
boken. Dan 12:1
- Det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å
stride mot dragen. Og dragen stred, og dens engler. Og de kunne ikke
stå seg, og det ble ikke lenger funnet sted for dem i himmelen. Den
store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles
djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned
på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. (Åp 12:7-9)
MENIGHETEN FRELSES FRA TRENGSELEN
Hvor er Jesu menighet i denne perioden? Her er det forskjellige syn.
For vår del er vi overbevist om at Jesu menighet blir bortrykket fra
jorden og ikke vil befinne seg på jorden under den store trengselen.
Menigheten har løfter om å bli fridd ut fra denne prøvelsens tid som
skal komme over hele jorden. Jesu menighet vil ikke rammes av
Herrens dag og Guds vrede. Dette er Guds klare ord og Jesu løfte til
sine.
- Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg fri
deg ut fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for
å prøve dem som bor på jorden. Jeg kommer snart! Hold fast på det du
har, for at ingen skal ta din krone. (Åp 3:10-11)
Det gjelder å ha et klart syn og være rede til Jesu komme. De siste
tider er over oss!
Torolf Karlsen
toppen
Israel og deres profeter
Jødene hadde noe som ingen andre folk har hatt: Virkelige profeter.
Ikke bare en profet men mange. Vi har profetene som viser seg i Det
Gamle Testamentet, men i tillegg til disse har vi en rekke profeter
som ikke har egne skrifter men som tjente Israel med sin profetgave
til forskjellige tider. Det fanns også kvinner med blant profetene,
men de fleste var menn. Noe tilsvarende finns ikke hos noe annet
folk på jorden.
Hvorfor profeter?
Israel er Guds folk og ble utvalgt gjennom patriarken Abraham til å
være bærere av Guds åpenbaring. Guds ord ble dem betrodd (Rom. 3:2).
I forbindelse med denne viktige oppgave fikk de også del i andre
privilegier. Paulus nevner disse i Romerbrevet 9:4. De fikk del i
paktene og løftene som på en særlig måte bekrefter deres stilling
som Guds eget folk. Paktene er det instrument Gud brukte for å
opprette forholdet mellom seg og Israel. Han knyttet folket til seg
ved paktene. På samme tid førte Gud inn et fremtidshåp i forholdet
til Israel ved å gjøre kjent for dem løftet om Messias. Israel
skulle på en særlig måte være Guds instrument i gjennomføringen av
frelsesplanen som ville berøre alle folkeslagene. Ved å kunngjøre
løftene til Israel skapte Herren en bevisstgjøring i folket om deres
medvirkning i frelsesplanen samtidig som det ga dem en dypere mening
med deres eksistens. De skulle ”føde” frem Messias.
Gudstjenesten
For å ivareta Israels åndelige integritet gav Gud dem
”gudstjenesten”. I dette ligger alle lover og forskrifter vedrørende
helligdommen med alle de forskjellige ofringene for synder og
forseelser. Alt dette tok sikte på å minne Israel om deres behov for
syndsforlatelse. Ved gudstjenesten ble Israel status som Guds folk
vedlikeholdt og så lenge de fortsatte med gudstjenesten holdt de seg
også nær til Gud. Men gudstjenesten slik den ble praktisert i GT var
ikke ment å skulle fortsette for all tid. Loven og det som hørte med
til den var en tuktemester som skulle holde Israel i age inntil
Messias kom – han som gudstjenesten med alle ofrene symboliserte.
Barnekåret
Vi leser også om ”barnekåret” som jo enkelt betyr å eie ”kår som
barna”. På moderne språk ville vi si ”leve i et forhold som barn”.
Gikk det an for Israel å oppleve et barnekår i den perioden vi
kaller for lovens tidshusholdning? Det synes klart at Gud stilte
denne muligheten åpen for Israels barn. Et slikt forhold går på den
enkeltes personlige forhold til Gud. Barnekåret for Israel som
nasjon betyr at Gud løftet dem ut fra folkene og til seg som deres
vern og de som hans barn. Personlig betyr det at en israelitt som
søkte Herren av hele sitt hjerte kunne oppleve et forhold til Gud.
Et slikt forhold måtte basere seg på nåde og ikke på loven. Var
nåden et element under lovens tid og kunne Israels barn oppleve
denne nåden? Uten tvil. Når vi leser GT blir vi fort klar over at
jøder opplevde rettferdighet på grunnlag av personlig tro og
overgivelse. David som både var konge og profet, opplevde nåden. (Salm
32 og 51). De hellige fra GT som blir presentert for oss i Hebr. 11
er både menn og kvinner som ved personlig tro erfarte Guds nåde i
sine liv. Dette gjelder mennesker som levde både før lovens tid og
de som levde under den.
Ikke alle forherdet
Vår oppfatning ut fra skriften om Israel som et hårdnakket og
gjenstridig folk er ikke alltid helt korrekt. Selv i de største
frafallstider finner vi lysende eksempler på tro og hengivelse. Det
var alltid en ”rest” som tok troen sterkt personlig og ikke lot seg
rive med av avgudsdyrkelse og annet frafall. Vi kan tenke på
profetene som jo ikke bare talte om Israels fremtid men også var
opptatt med å refse synden i sin samtid. Elia og Elisa er her
fremstående eksempler. Vi må derfor konkludere med at ”barnekåret”
eksisterte også i lovens tidshusholdning, selv om det ikke er likt
med barnekåret slik vi opplever det som frelste i den nye pakten.
Profetenes funksjon
Profetene fungerte som formidlere av disse åndelige verdiene. De var
ikke bare mottakere av profetordet til folket, men overvåket også
folkets etterfølgelse av både loven og profetordet. Denne tjenesten
satte ofte profetene på store utfordringer og prøvelser, noe vi ser
spesielt i profeten Jeremias tjeneste. Noe lettere var det nok for
profeten Jesaia som profeterte i Juda under flere gode konger. Men
tradisjonen forteller at han døde en martyrs død da han ble
”gjennomsaget” slik det sies noe om i Hebr. 11:37
Drivkraften bak profetordet
Det er ingen tvil om at det var den Hellige Ånd som drev ordet frem
i profetenes munn. Dette sies tydelig i NT: For aldri er noe
profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn
talte drevet av Den Hellige Ånd. 2 Pet 1:21
Brødre! Det skriftordet måtte bli oppfylt som Den Hellige Ånd forut
talte ved Davids munn om Judas, han som ble veiviser for dem som
grep Jesus. Apg 1:16 Om noen søker etter hemmeligheten bar profetene
og deres tjeneste, er det Ånden som er selve hemmeligheten. Dette er
ikke bare stort og herlig. Det er også den eneste logiske
forkalringen på deres ofte helt utrolige profetier som flere ganger
gikk ut over det normale. Se for eks. Jesaias profeti om Jesus
Messias. Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal
bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. Jes
7:14
Profetenes hovedfokus
Det er ingen tvil om at deres sentrale tema var Messias. Det var
hans Ånd som talte gjennom dem. (1.Pet.1:11) Profetene skjønte ikke
alt det Ånden gav dem og derfor vendte de tilbake og gransket sine
egne profetier nøye. De var interessert i å vite hva slags tid
Messias skulle komme og spesielt om det kom til å skje i deres tid.
Høy åndelig standard
Det er ingen tvil om at Israels profeter representerte den høyeste
grad av hengivelse. De var bønnens menn og kvinner og levde ofte i
personlig forsakelse for å kunne opprettholde sin profettjeneste på
høyt nivå. Det var nødvendig med innvielse og nye møter med Gud for
å kunne høre Åndens stemme. Slike møtepunkter istandsatte dem også
til å takle motgang fra falske profeter eller fra konger og
statsråder som så deres profettjeneste som en trussel mot andre og
fremmede kulturer og trosretninger som de ønsket å introdusere i det
jødiske folket.
Profeter var nødvendige
Uten profetene hadde det ikke eksistert et Israel i dag. Uten dem
hadde vi heller ikke hatt en Bibel slik vi har det i dag. Nå
fremstår det ikke lenger slike profeter hvis skrifter la grunnlaget
for den ypperste boken i verden – Bibelen.
Men Israel kommer igjen til å oppleve profeter. I henhold til Åp. 11
vil to kraftfulle profeter fremstå i den store trengselstiden og med
store tegn og under vitne om at Jesus fra Nasaret er deres Messias.
toppen
|
|
|